Medienytt: Femi jubilant

Fra venstre: BoBedre medarbeider, Frode Ullebust i IKEA og utdrag fra Synovates presentasjon. (Foto: Privat)

Interiørmagasinet BoBedre markerte i dag 5 års jubileum på designhotellet Grims Grenka. Det ble behørig feiret med frokost, trendforedrag og gavedryss. Jubilanten har kostet på seg en liten ansiktsløftning i anledning bursdagen, og septemberutgaven vitner om et noe mer mykere og feminint interiømagasin. Det er inn å fri til damene, og de rosa fontene på forsiden formelig roper til jentene i oss.

11% er opinionsledere

Trendbyrået Synovate representert ved alt-mulig-guru Ole Petter Nyhaug ga oss fremmøtte et innblikk i interiørtrender og opinionsledere. Han hevdet at 11% av befolkningen er opinionsledere innen interiør og påvirker alle andre i forhold til hus og hjem. Det innebærer at det er 358.000 mennesker det er lurt å kommunisere med hvis man driver interiørvirksomhet. Vi fikk ikke vite så mye om disse opinionslederne, annet enn at de leser mer magasiner enn resten av befolkningen.

Skoletrøtt holdningskampanje

Foto: Privat

Bård Vegar Solhjell løfter tungt for tiden. Han har ambisjoner om et voldsomt kunnskapsløft på 1-10 trinn i grunnskolen, og de to første trinnene på videregående. Norske elever skal styrke sine evner og øke sin kompetanse for å kunne ta en aktiv del i kunnskapssamfunnet, i følge departementets nettsider. Målsetningene er beundringsverdige, det er bare medisinen som virker pussig. Når elevene nå møtte til nytt skoleår fikk de buttons og plakater med påskriften: Jeg møter presis til timen. Jeg vil ha arbeidsro. Jeg vil lære mer.  Jeg har desverre fint lite pedagogikk i fagkretsen min, men skjør hukommelse og et snev av fornuft sier meg at det skal litt til å få elevene til å ville gå med en slik button. Alternativet er at kanskje at de tidligere elevene henter den frem om 10-20 år når den har fått kult-status. (Jeg ønsker derimot lykke til og er spent på fortsettelsen) 

Obama = Engasjement og tette relasjoner

Foto: Privat

- Når folk vil delta i den politiske kampanjen, så må de umiddelbart få oppgaver. Involvering er nøkkelen til valgsuksess, i følge Kevin Lampe.

Kommunikasjonsspesialist Lampe talte til en middels stor forsamling hos Alfa&Omega tidligere i dag. Lampe har jobbet for Barack Obama og skrøt hemningsløst av Obamas mange styrker, blant annet hans evne til involvering. Et av eksemplene fra Obamas kampanje handlet om umiddelbar sysselsetting av frivillige. De som møtte opp i kampanjelokalene ble blant annet satt til å stemple brev. Det var ikke sikkert at brevene skulle postes, men hensikten var å få folk til å føle seg nyttige med en gang. Dagen etter ble en ny gruppe frivillige bedt om å åpne de samme brevene, også for å skape umiddelbart engasjement. 

Tight team

Lampe hevdet også at Obamas fortrinn i konkurranse med John McCain er at han har et lite tett team rundt seg, bestående av blant annet David Plouff og David Axelrod, som han har etablert sterke bånd til over tid. McCain har ikke tilsvarende nære relasjoner, og Lampe har en teori om at politiske møter i McCain leiren er maktkamp blant altfor mange konsulenter. 

Lobbying: Et lite stykke valg

Foto: freedigitalphotos.net
Jeg skulle virkelig ønske at jeg skulle på høstens Washington seminar i regi av Kommunikasjonsforeningen, Gambit Hill & Knowlton og Kjell Terje Ringdal. Seminaret som handler om politisk kommunikasjon og besøker thinkthanks og politiske lobbyister er særlig spennende i forkant av årets presidentvalg.

Et lite plaster på såret er et foredrag av Kevin Lampe, lobbyist, kommunikasjonsrådgiver og komiker, som blant annet har jobbet for Barack Obama. Han gjester Oslo 18. august og er invitert av konsulentfirmaet Alfa&Omega. Jeg deltar.

MIljøreklame: Skitten grønnvasking?

Foto: Freefoto.com
Stadig flere virksomheter er opptatt av miljøarbeid, og ikke minst kommunisere sine tiltak internt og eksternt. Det er alltid en risiko å kommunisere miljøfortreffelighet fordi en kan bli arrestert på dette senere. Det er i dag tilfellet for StatoilHydro. Denne uken startet selskapet en kampanje som formidler deres miljøansvar.

Bellona reagerer kraftig på kampanjens budskap i en pressemelding 12. august, og mener Statoil Hydro lyver om sitt miljøengasjement. Bellona mener at Statoli Hydro motarbeider klimatiltak og vil forbli en fossil dinosaur.

Uten å kjenne alle detaljene i saken spesielt, så er det jo avgjørende å være ærlig og redelig i forhold til miljøkommunikasjon generelt. Det er helt uakseptabelt bevisst å kommunisere løgn. En utfordring er selvsagt at det florererer mye ukunnskap og polemikk angående miljøkonsekvenser, som gjør at et tilsynelatende godt tiltak, totalt sett kan koste miljøet dyrt, tatt andre hensyn i betraktning. Gjennvinning av avfall kan for eksempel innebære en stor miljøbelastning hvis energibruk ved gjennvinningen er for omfattende.

Bellona og StatoilHydro har ved flere anlendninger diskutert Snøhvitutbyggingen, og her er det vanskelig ikke å stole på Bellona. Det bør også forventes at StatoilHydro tar stilling til kampanjen sin og om ikke annet kommuniserer sitt synspunkt med en begrunnelse eksternt.

Når det er sagt, frykten for å bli tatt på noe i etterkant bør ikke stå i veien for å kommunisere miljøtiltiltak. Kommunikasjonen i det offentlige rom bidrar til økt kunnskap for virksomheter, organisasjoner og forbrukere om de uttalige miljøutfordringene og mulige løsninger på disse.

Styrekvinnene anno 2008

Foto: Freefoto.com

Kvinner i hjemmet og i arbeidslivet var på dagsorden på IKEAs kataloglansering, og det fikk meg til å undre over status på kvinnene i norske styrer. Ansgar Gabrielsen gjorde seg selv og Norge historisk da loven om 40 prosents kvinneandel i norske allmenneide aksjeselskap ble innført i januar 2006. For et land som har sterke tradisjoner for kvinnelig deltakelse i politikken, var det kun rett og rimelig at det samme etterstrebes i næringslivet. Tiltaket har åpenbart vært en omdømmebygger for Norge, i og med at flere land har brukt Norge som et godt eksempel ved å forsøke å innføre tilsvarende lovendringer.

Det er fristende å sammenligne denne loven med Røykeloven. Flertallet tar den etterhvert for gitt. Men, det er alltid noen som finner alternative løsninger, enten ved å organisere sitt utested som en klubb, eller ved å bygge ut en bakgård med varmelamper. Styrekvinnenes motstandere har funnet sin varmelampe ved å hoppe av børs og omregulere selskapene til et AS. 199 selskaper har gått fra å være et ASA til å bli et AS. Tja, hva skal man si, reaksjonære endringsallergikere finner man alltid.

Jeg har gjort litt research. Nesten samtlige norske ASA selskaper har 40% kvinneandel, og forsker ved BI professor Morten Huse mener kvinnene har hatt en svært positiv effekt på det kvalitative arbeidet i styrene. Heia kvinnene! Heia Ansgar! Mitt spørsmål er bare hvorfor 40%? Hvor kom det tallet fra? Hvorfor ble det ikke en lov om 50-50? Det hadde jo kun vært rett og rimelig.

Selv er jeg veldig for kvotering overalt hvor man har store forskjeller på kjønn, alder, og nasjonalitet. Jeg er nenlig helt overbevist om at "Gutteklubben grei" finnes i alle miljøer, uavhengig av kjønn, alder og nasjonalitet.

IKEA:Slik du vil ha det

(Øverst fra venstre: Mari Siljeholm, Jojo Engh, Colin Renwick,

Charlotte Thorstvedt, Baron von Bulldog, Camilla Lindemann)

I forrige uke lanserte IKEA katalogen for 2009.

Temaet denne gang er: Innred hjemmet ditt slik du vil ha det.

OL i åpenhet?

Denne uken starter OL i Beijing, og om jeg ikke er den ivrigste sportsentusiasten, så har jeg med stor interesse fulgt flere av de politiske diskusjonene i forkant av lekene. Særlig tematikken rundt pressefrihet har interessert meg. Rett før Kina fikk tildelt OL, så lovet myndighetene bevegelsesfrihet for journalister og fotografer før og under lekene. Amnesty International har hele tiden fulgt opp hvorvidt løftene har blitt holdt. Organisasjonen presenterte en anaylyse i november 2007 og en ny nå nylig. Begge rapportene bekrefter at løftene brytes hele tiden. 

Over 20000 journalister og fotografer er akkreditert for lekene, og en av dem det har vært spennende å lytte til er Ole Torp, NRKs asiakorrespondent. Han rapporterer om forfølgelse, skjulte båndopptakere, hyppige passkontroller, og generell overvåking. Fint lite av dette minner om internasjonal idrettsglede, men er mer en påminnelse om at Kinas hemmelige politi opererer slik som Stasi gjorde i gamle Øst-Tyskland.

På tross av dette, så tror jeg et OL i Bejing fører mye godt meg seg i forhold til åpenhet. Kina er det største markedet for produksjon av varer i dag.  Hvis demokratiske land skal tillate seg vedvarende forbindelser til Kina i fremtiden, må forholdene i Kina forbedres på mange områder.  Et OL i Kina gir oss, om ikke umiddelbar endring av negative forhold, i hvert fall innblikk i situasjonen. Med denne kunnskapen kan det muligens etableres bedre internasjonale relasjoner og skapes dialog om endringer i positiv retning. 

Etikk er butikk

Jeg skal prøve å få med meg Kommunikasjonsforeningens høstkonferanse i oktober. I år er temaet etikk, og jeg er veldig spent på detaljene i programmet. Hvem blir bidragyterne? Noe sier meg at det er mange og ta av for tiden, både i privat, offentlig og ideell sektor. For etikk er vanskelig. Det er så mange aspekter som kan avgjøre hvorvidt en handling er rett eller gal. Det kan avhenge av konsevensene handlingen får, hvilke holdninger en selv og ens miljø har, osv. De enkleste etiske vurderingene å ta, er jo de i etterpåklokskapens lys. Derfor vil jeg tro og håpe at vi får lære av de gode og dårlige eksemplene på seminaret. Særlig de sistnevnte. 

Nett på topp

Det er mange nettsider som har fått stor betydning i folks liv. Min

nett på topp-liste ser for tiden slik ut:

1. Google

2. Wikipedia

3. PayPal

4. Youtube

5. Facebook

6. Myspace

7. Ebay

8. Flickr

9. Underskog

10.Finn

11. Aftenposten

12. NYTimes

Presentasjonsteknikk: Kokebok med få, effektive ingredienser

Jeg skal snart holde foredrag, og det er noe jeg gjør med blandede følelser. Det er både skummelt og festlig i samme åndedrag. Det er noen riktig gode historiefortellere der ute, og jeg er nok ikke en av dem. Derfor er slike prosesser hardt arbeid for meg. For å lære av de flinke, har jeg forsøkt å manøvrere meg gjennom allverdens teori på feltet. Det er ikke lett å velge gode verktøy fra horder av mer eller mindre kvalifiserte forstå-seg-påere. Selv om jeg ikke tror kokebøker veier opp for manglende talent, så ga boka Perledykk meg trua på at foredrag er noe jeg også kan mestre en gang i fremtiden. (Det er nok noen år til...) Over knapt 150 sider oppsummer Ragnhild H. Grødahl mye av det jeg har lest om retorikk og presentasjonsteknikk, i tillegg til at hun forenkler og menneskeliggjør materien. Grødahl har avslørt det hun kaller 12 presentasjonshemmeligheter, og jeg liker særlig 4 av dem:

• Talekunstens hemmelighet er ikke å få sagt alt du skulle si, men å få kontakt med dem du snakker til.
• Talekunstens hemmelighet er ikke å informere, men å få frem ett viktig poeng.
• Talekunstens hemmelighet er ikke å få folk til å stirre på en plansje, men å få dem til å se for seg det du snakker om.
• Talekunstens hemmelighet er ikke å holde perfekte taler men å være en engasjert taler.

Kilde: Grødahl, Perledykk Talekunstens 12 hemmeligheter, Bazar 2005