Foto: Freefoto.com
Kvinner i hjemmet og i arbeidslivet var på dagsorden på IKEAs kataloglansering, og det fikk meg til å undre over status på kvinnene i norske styrer. Ansgar Gabrielsen gjorde seg selv og Norge historisk da loven om 40 prosents kvinneandel i norske allmenneide aksjeselskap ble innført i januar 2006. For et land som har sterke tradisjoner for kvinnelig deltakelse i politikken, var det kun rett og rimelig at det samme etterstrebes i næringslivet. Tiltaket har åpenbart vært en omdømmebygger for Norge, i og med at flere land har brukt Norge som et godt eksempel ved å forsøke å innføre tilsvarende lovendringer.
Det er fristende å sammenligne denne loven med Røykeloven. Flertallet tar den etterhvert for gitt. Men, det er alltid noen som finner alternative løsninger, enten ved å organisere sitt utested som en klubb, eller ved å bygge ut en bakgård med varmelamper. Styrekvinnenes motstandere har funnet sin varmelampe ved å hoppe av børs og omregulere selskapene til et AS. 199 selskaper har gått fra å være et ASA til å bli et AS. Tja, hva skal man si, reaksjonære endringsallergikere finner man alltid.
Jeg har gjort litt research. Nesten samtlige norske ASA selskaper har 40% kvinneandel, og forsker ved BI professor Morten Huse mener kvinnene har hatt en svært positiv effekt på det kvalitative arbeidet i styrene. Heia kvinnene! Heia Ansgar! Mitt spørsmål er bare hvorfor 40%? Hvor kom det tallet fra? Hvorfor ble det ikke en lov om 50-50? Det hadde jo kun vært rett og rimelig.
Selv er jeg veldig for kvotering overalt hvor man har store forskjeller på kjønn, alder, og nasjonalitet. Jeg er nenlig helt overbevist om at "Gutteklubben grei" finnes i alle miljøer, uavhengig av kjønn, alder og nasjonalitet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar